Copy
Samferdselsnytt
fra Norges delegasjon til EU
Nr. 1 2017
Brussel, 3. mars
Her kommer årets første utgave av Samferdselsnytt. Vi har endret formatet på nyhetsbrevet  og håper at det faller i smak. Det vil nå være mulig å lese nyhetsbrevet i nettleseren, og det nye formatet er bedre tilpasset lesing på mobil og lesebrett. Nederst i nyhetsbrevet finnes en mulighet for nye lesere til å registrere seg som abonnent på nyhetsbrevet – så videresend gjerne e-posten til andre som kan ha interesse av det. Har du spørsmål, innspill eller tips til oss, tar vi gjerne imot det.
Generell transport | Veitransport | Luftfart | Havn og sjø | Telekommunikasjon

Taler | Høringer
Del
Tweet
Videresend
Generell transport
Status for EUs energiunion

Europakommisjonen gjorde 1. februar opp status for arbeidet med energiunionen. Dette er andre gang Kommisjonen publiserer en slik gjennomgang, etter at energiunionprosjektet ble lansert i 2015.

Målet med energiunionen er sikker, rimelig og klimavennlig energi i Europa. Ifølge den ferske gjennomgangen er man generelt godt på vei mot dette. Spesielt trekkes 2020-målene for energi og klima frem som områder hvor man så langt har fått til mye. Blant annet var EUs utslipp av klimagasser i 2015 22 prosent under 1990-nivået.

Overgangen til fornybare energikilder er et hovedpunkt i strategien. Dette har stor betydning for transportsektoren, som per nå er sterkt avhengig av fossile drivstoffkilder. Kommisjonen legger ikke skjul på at sektorens fornybarandel kunne ha vært høyere. Ifølge gjennomgangen er transport den eneste sektoren som på EU-nivå ligger bak ønsket utvikling når det gjelder fornybar energi. Det pekes på høye kostnader og regulatorisk usikkerhet som grunner til manglende progresjon.

Biodiesel er dominerende blant de fornybare drivstoffkildene på transportområdet, etterfulgt av bioetanol. Elektrisitet, som kommer på tredjeplass, spiller fortsatt en begrenset rolle på EU-nivå.
llustrasjonen er tatt fra delrapporten Renewable Energy Progress Report
Når det gjelder kvaliteten på bensin og diesel som blir brukt i EU, viser Kommisjonens data at medlemslandene overholder kravene i EU-regelverket. Reglene setter blant annet grenseverdier for bruk av svovel i drivstoff.

Mer informasjon: Second Report on the State of the Energy Union
 
Veitransport
Tar til motmæle mot tysk veiprising

Tyskland og Europakommisjonen kunne i desember 2016 legge lengre tids uenighet bak seg, da partene kom frem til enighet om utformingen av det tyske systemet for veiprising. Kommisjonen hadde helt siden planene om systemet ble kjent vært skeptiske grunnet potensielle problemer i forhold til EU-retten. Like fullt klarte den tyske regjeringen å blidgjøre Kommisjonen ved å revidere systemet noe.

Imidlertid er ikke alle fornøyde med det de ser på som uholdbar ettergivenhet fra Kommisjonens side. En av de mest høyrøstede kritikerne har vært den østerrikske regjeringen, som ikke vil finne seg i det den ser på som diskriminering av ikke-tyske bilister på tyske veier.

Østerrikes transportminister Jörg Leichtfried har stått i spissen for å koordinere et flerstatlig motsvar til Kommisjonen og den tyske regjeringen. I denne forbindelse samlet nasjonale eksperter fra 11 EU-land seg i Brussel 25. januar for å diskutere en mulig felles strategi mot det tyske systemet. – Noen land kritiserer den tyske modellen, mens andre har ennå ikke befattet seg i detalj med dette, uttalte Leichtfried i en pressemelding. Et neste møte er planlagt til mars, etter at den tyske Forbundsdagen har tatt stilling til lovteksten.

Saken har også vært på agendaen til Europaparlamentet. Transportkommissær Violeta Bulc måtte svare for seg under en utspørring 15. februar. Det ble klart at heller ikke Parlamentet tar lett på denne saken. Bulc understreket at Kommisjonen kan ha en endelig posisjon først når lovteksten har gått i gjennom i Forbundsdagen. I forlengelsen av utspørringen, vedtok TRAN-komiteen 28. februar en resolusjon om saken, hvor det advares det mot fragmentering og komplekse nye regler som følge av tyskernes system. Det vil bli klart om resten av Parlamentet stiller seg bak resolusjonen etter at det har blitt stemt over den i plenum.
Transportkommissær Violeta Bulc under Europaparlamentets utspørring 15. februar. Foto: European Union 2017/EP/Christian Creutz
 
Allianse mot sosial dumping i europeisk veitransportbransje

Norge og åtte andre europeiske land har gått sammen om et felles initiativ for å bedre konkurransevilkårene innen veitransporten. I fellesskap ønsker landene å anspore til en rettferdig og sunn konkurranse, med vekt på sosiale rettigheter og trafikksikkerhet.

Landene signerte på et møte i Paris 31. januar en erklæring som man håper vil legge føringer for håndheving av eksisterende regelverk og videre regulering av sektoren.
Den franske transportministeren, Alain Vidalies, twitret fra møtet i Paris
Ordnede forhold i vegtransporten og rettferdige arbeidsforhold for lastebilsjåfører er en prioritert sak for regjeringen. Dette fremheves blant annet i vårt arbeidsprogram for samarbeid med EU 2017. Det er viktig at disse spørsmålene tas opp og diskuteres med andre europeiske land, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen i Samferdselsdepartementets pressemelding om saken.

Tidspunktet for fremleggelsen av erklæringen er ikke tilfeldig valgt. Europakommisjonen holder for øyeblikket på med å forberede en rekke tiltak med relevans for veitransportbransjen. Det er imidlertid usikkert om disse vil presenteres i løpet av inneværende halvår eller ikke. Kommisjonen erkjenner at problematikken øst kontra vest er betegnende for europeisk veitransport. Videre regulering av sektoren må derfor ta høyde for synspunktene fra begge sider.

Bortsett fra Norge, består den nyopprettede alliansen av Belgia, Danmark, Frankrike, Italia, Luxemburg, Sverige, Tyskland og Østerrike.
 
Kommisjonen vil dårlig luftkvalitet til livs

Hele 23 av 28 EU-land bryter det felles regelverket for luftkvalitet. Europakommisjonen sender nå en siste advarsel til Tyskland, Frankrike, Spania, Italia og Storbritannia for manglende etterlevelse av reglene som setter grenseverdier for konsentrasjonen av nitrogendioksid (NO2) i luften.

Det er i all hovedsak utslipp fra veitransport som forårsaker den skadelige luftforurensningen, ifølge Kommisjonen. Spesielt dieselkjøretøy trekkes frem som problematiske. Som mulige løsninger på utfordringene nevnes reduksjon av trafikkvolumet, renere drivstoffer, elektrifisering og atferdsendring.
Personbiler må ta sin del av skylden for dårlig luftkvalitet i byene. Foto: Gunn Benjaminsen
Mer enn 400 000 personer dør årlig på grunn av dårlig luftkvalitet i EU. 70 000 dødsfall kunne i 2013 tilskrives høye av nitrogendioksidnivåer. Dette var tre ganger så mange som mistet livet i trafikkulykker samme år.

Det er direktiv 2008/50/EF – luftkvalitetsdirektivet – som setter grenseverdiene som landene har forpliktet seg til å overholde. Direktivet er EØS-relevant. Norge ble i 2015 dømt for brudd på regelverket av EFTA-domstolen. En rekke EU-land kan nå lide samme skjebne i EU-domstolen, om Kommisjonen velger å ta sakene så langt.

Les mer i Kommisjonens pressemelding.
 
Lovnad om mål for reduksjon av alvorlige trafikkskader

Kommisjonen vil endelig gå inn for et mål for reduksjon av alvorlig skadde i trafikken. Transportkommissær Violeta Bulc kom med informasjonen da hun hold et innlegg for Europaparlamentets TRAN-komite i desember.

Til tross for et mål om å halvere antallet drepte i trafikken innen 2020, har man på EU-nivå så langt ikke hatt noe konkret mål for reduksjon av alvorlig skadde. Dette har blitt kritisert, blant annet av medlemmer av Europaparlamentet og trafikksikkerhetseksperter.

135 000 mennesker ble alvorlig skadd på europeiske veier i 2014, ifølge Kommisjonens tall. Et mål for reduksjon av dette skal forhåpentligvis gi EUs trafikksikkerhetsarbeid ytterligere momentum.

Kommissæren har sagt at det nye målet vil komme i løpet av 2017.
 
Uenighet i Rådet om typegodkjenning

Medlemslandene diskuterer fremdeles Kommisjonens forslag om godkjenning av motorvogner og tilhengere til disse, og især spørsmålet om opprettelsen av et EU-organ med ansvar for godkjenning. Rådets maltesiske formannskap har uttalt at det jobbes for en enighet innen utløpet av sin formannskapsperiode.

Spørsmålet om typegodkjenning fikk økt aktualitet etter at Volkswagen-skandalen ble kjent. Landene er riktignok enige om hensiktsmessigheten av et EU-organ hvor man kan dele informasjon om ulike aspekter av kjøretøysgodkjenning, men de er splittet i synet på hvor mye myndighet organet skal ha, herunder hvilken rolle Kommisjonen skal spille.
Utslippstest på Europakommisjonens felles forskningssenter (JRC) i Italia. Foto: European Union 2017
Mens en gruppe bestående av landene Tsjekkia, Ungarn, Polen, Luxemburg og Italia ønsker å beholde status quo, stiller Frankrike, Nederland og Storbritannia seg bak Kommisjons forslag, som innebærer større grad av tilsyn på EU-nivå med den nasjonale kjøretøysgodkjenningen. Tyskland, som er et betydningsfullt land i denne sammenhengen, ønsker seg noe som ligger et sted mellom disse to standpunktene.

Kommisjonen er lite fornøyd med fremdriften saken har hatt så langt. Den hevder – i motsetning til visse land – at man her ikke kan falle tilbake på subsidiaritetsbetraktninger, men at man heller må se på hva som kan gjøres for å sikre effektiv etterlevelse av EU-retten. I lys av Volkswagen-skandalen har dagens system, med lite eller ikke noe overstatlig tilsyn, vist seg ubrukelig, ifølge Kommisjonen.

Når det gjelder Europaparlamentet, ble Daniel Daltons (ECR, Storbritannia) rapport om temaet vedtatt med solid flertall av IMCO-komiteen 9. februar. I likhet med diskusjonen mellom medlemslandene, har de ulike gruppene i Parlamentet hatt ulike meninger om hvor mye kompetanse som bør ligge på europeisk nivå i tilknytning til typegodkjenningen. Imidlertid ble det enighet om at det ikke er ønskelig med eget EU-byrå til formålet. Rapporten vil bli behandlet i plenum i april.
 
Stadig ingen godtgjørelse fra Volkswagen

Det var å betrakte som en positiv vending i Volkswagen-saken da bilprodusenten sa seg villig til å utføre reparasjoner på europeiske biler utstyrt med de omstridte manipulasjonsanordningene. Noe lenger enn det har man siden imidlertid ikke klart å komme.

I et møte mellom kommissær for justissaker, forbrukerspørsmål og likestilling, Věra Jourová, og administrerende direktør i Volkswagen, Matthias Müller, kom produsenten med beskjed om at man ikke vil gjøre mer enn det som ble lovet høsten 2016. Det ble da enighet mellom Kommisjonen og Volkswagen om en EU-handlingsplan, som innebærer informasjon til berørte kunder om reparasjonstilbud og utførelse av arbeidet innen høsten 2017.
 
Kommissær Věra Jourová og administrerende direktør i Volkswagen, Matthias Müller. Foto: European Union 2017/EC - Audiovisual Service/François Walschaerts
– Jeg insisterte igjen på at Volkswagen bør tilby en godtgjørelse til sine europeiske kunder. Europeiske kunder fortjener en rettferdig behandling og Volkswagen burde foreta seg noe snarest. Vi ble enige om å fortsette samtalene, sa Jourová etter møtet.

Med hensyn til reparasjonene som er lovet, har Volkswagen informert om at de globalt har reparert 3,4 millioner biler, med 1,4 millioner kun i Tyskland. For tiden repareres 200 000 biler ukentlig, ifølge produsentens egne data. Kommisjonen, på sin side, synes å være tilfreds med denne progresjonen.
 
Luftfart
Kommisjonen går inn for videreføring av dagens ETS-ordning

Per dags dato er det kun flyreiser innenfor EØS som omfattes av EUs klimakvotesystem, ETS («Emissions Trading System»). Europakommisjonen la 3. februar frem et forslag om å videreføre den eksisterende ordningen. Dette gjøres på bakgrunn av de miljøforpliktelsene man har blitt enige om i Den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart (ICAO).

ICAO besluttet i oktober 2016 å etablere en global markedsbasert mekanisme for å redusere klimagassutslippene fra luftfartssektoren. Mekanismen innebærer kjøp av utslippsreduksjoner fra andre sektorer med mål om karbonnøytral vekst i internasjonal luftfart etter 2020. Deltakelse blir imidlertid obligatorisk først i 2027.
Et Norwegian-fly tar av på Stockholm Arlanda lufthavn. Foto: European Union 2012/EC - Audiovisual Service/Jonathan Nackstrand
Kommisjonen foreslår nå å fortsette med å kun la flyreiser innenfor EØS være kvotepliktige etter ETS. Dette har vært løsningen siden 2013, da man suspenderte kvotesystemets anvendelse på flyvninger til og fra utenfor EØS, nettopp på grunn av ICAO-arbeidet på globalt nivå.

Med dette forslaget forsikrer vi oss om at luftfartssektoren også bidrar til våre klimamål. Nå oppfordrer vi alle land rundt om i verden til å delta i den globale mekanismen fra begynnelsen og hjelpe oss med å sluttføre og implementere bærekraftige kriterier for å oppnå reelle utslippsreduksjoner i luftfartssektoren, uttaler klima- og energikommissær Miguel Arias Cañete i Kommisjonens pressemelding.

Forslaget går nå videre til behandling i Europaparlamentet og Rådet.
 
Havn og sjø
Havneforordningen er endelig vedtatt

Rådet vedtok formelt havneforordningen 23. januar, noe som innebærer at regelverket er endelig vedtatt. Europaparlamentet ferdigbehandlet saken i desember.

Havneforordningen gir et rammeverk for levering av havnetjenester og gir felles regler for finansiell transparens og fastsettelse av avgifter for tjenester og infrastrukturbruk.

Les mer i Rådets pressemelding: More efficient port services: Council adopts reform
 
Telekommunikasjon

Roaming: Enighet om grossistpriser

Kommisjonen, Europaparlamentet og Rådet ble 31. januar enige om maksimale grossistpriser for internasjonal gjesting (roaming). Hermed har man fått på plass den siste nødvendige brikken i realiseringen av «roam like at home»-ordningen, som fra juni i år vil gi EØS-borgere rett til å ringe og bruke telefonen i utlandet uten påslag i nasjonal pris.

Enigheten om grossistprisene innebærer at det settes et tak for hvor mye tilbyderne kan ta betalt ved bruk av hverandres nettverk.

Taket for de nye grossistprisene er lavere enn det som opprinnelig ble foreslått av Kommisjonen. Istedenfor 0,04 euro per minutt tale, har man blitt enige om 0,032 euro. For nedlasting av data, er utgangspunktet en maksimalpris på 0,0077 euro per megabyte, mot Kommisjonens forslag på 0,0085 euro, som gradvis vil senkes i frem mot 2022. Prisene er rundt 90 prosent lavere enn de maksimalprisene som gjelder nå.

– Dette var den siste brikken i puslespillet, uttaler visepresident for det digitale indre markedet, Andrus Ansip. Foto: European Union 2016/EC - Audiovisual Service/Jennifer Jacquemart
Det er nå kun formelle vedtak om saken i Europaparlamentet og Rådet som gjenstår. Det nye regelverket for internasjonal gjesting vil i sin helhet tre i kraft 15. juni 2017, til glede for sluttbrukerne.

Les mer i pressemeldingene fra henholdsvis Kommisjonen, Europaparlamentet og Rådet.
 
Taler
Kommissær for transport, Violeta Bulc
Kommissær for indre marked, industri, entreprenørskap og små- og mellomstore bedrifter, Elżbieta Bieńkowska

Utveksling av synspunkter med Europaparlamentets undersøkelseskommisjon for utslippsmålinger i bilindustrien, Brussel, 09.02.17
Høringer
Markedsadgang for busstjenester

Høringsperiode: 14. desember 2016 til 15. mars 2017

Kommisjonen vil gi interessenter mulighet til å gi sin mening om gjeldende regelverk for det indre markedet for passasjertransport på vei og spesielt hvordan det fungerer med tanke på buss.

Kommisjonens nettside: Public consultation on the review of Regulation (EC) No 1073/2009 on common rules for access to the international market for coach and bus services
Rene og energieffektive kjøretøy

Høringsperiode: 19. desember 2016 til 24. mars 2017

Høringen er et ledd i Kommisjonens arbeid med en mulig revisjon av direktiv 2009/33/EF om fremme av renere og mer energieffektive kjøretøy til veitransport.

Kommisjonens nettside: Revision of the Clean Vehicles Directive
Kombinert transport

Høringsperiode: 23. januar til 23. april

Kommisjonen ønsker å revidere kombinert transportdirektivet med sikte på økt regulatorisk effektivitet og kostnadsreduksjoner, og vil i denne sammenheng innhente synspunkter fra interessenter.

Kommisjonens nettside: Amendment of the Combined Transport Directive
Passasjerrettigheter i multimodal transport

Høringsperiode: 23. februar til 25. mai

Høring om et mulig initiativ på EU-nivå for passasjerrettigheter i multimodal transport.

Kommisjonens nettside: Public consultation on a possible initiative at EU level in the field of passengers rights in multimodal transport
Følg EU-delegasjonen på sosiale medier:
Facebook
Twitter
Instagram
Flickr
Hjemmeside
Abonner på Samferdselsnytt
Samferdselsnytt utarbeides av samferdselsråden og -rådgiveren ved Norges delegasjon til EU i Brussel

Spørsmål om Samferdselsnytt? Kontakt oss

Vil du forandre måten du mottar nyhetsbrevet på?
Du kan oppdatere dine preferanser eller melde deg av listen






This email was sent to <<E-post>>
why did I get this?    unsubscribe from this list    update subscription preferences
Norges delegasjon til EU · Rue Archimède 17 · Brussel 1000 · Belgium

Email Marketing Powered by Mailchimp